Tal tamurt n tugdut i yekkren i tafrent taselwit tameqqrant, akken ad ibedd uselway amaynut i wacḥal n iseggasen, ad tezwir ad tessers tagnit, akken ad kecmen annar wid/tid d-ibedden di temsizzelt.
Ma d tadbelt n tmurt, issefk ad tbedd ad tseggem ayen izwaren i tafrent di yal amkan, di yal iɣrem n tmurt.
Ayen d-innulfan d amaynut deg umaḍal, s wallalen/moyens n internet, TV, iɣmisen… d asnekcem/ingérence n tmura nniḍen, akken ad sinfent abrid n tafrent-nni d-iteddun, akken taggara ad ibedd umsizzel/candidat i rant nutenti ad ibedd acku imal ɣer tsertit-nsent, ɣer wammud-nsent. Llan uget n imedyaten deg iseggasen-a ineggura : USA, Fransa, Brazil, …
Asnekcem-nni n berra mačči yiwen i d udem-is : d uraren deg unnar n tformatikt, d aseddu n isallen n usekkak (fake news) i yekkaten wa neɣ win deg uẓeṭṭa (internet), d asekcem n tedrimt tameqqrant, d asmenteg n wuguren di tmurt akken ad ikker ccwal gar yemdanen,…
Tamurt ikkren i tafrent, d tamara ad tḥezzeb, ad teg afrag, ad temdel tibbura i yal asnekcem n berra akken ad teddu tsertit n tmurt s yiɣarimen/citoyens n tmurt, mačči s ufus n icenga n berra.
D win i d ugur ameqqran n tmurt n Lezzayer.
Ilmend adabu ad issers ugar talwit di tmurt, ad ibeddel abrid, ad ildi tibbura i tugdut di talwit, akken ad tili temsizzelt iwatan, ad d-yifrir win/tin iwatan, netta yemdel tibbura : ulac askasi, ulac abrid i yemsizzlen di media n tmurt (TV, iɣmisien, …), ulac tazeqqa neɣ annar yeldin i temliliyin n yemsizzlen akked iɣarimen. « Xemsa ɣef yimi ! ».
Ayen innernan ugar ussan-a, d ‘’tanegmert’’/chasse n imeɣnasen ittwassnen di tal tiɣremt, s ufus n temsulta akked teɣdemt, akken ad ten-suffɣen seg unnar, ad ten-rren ɣer inekrafen n tmurt, akken ur d-ttilin d ixsimen deg wass n tafrent, akken ad d-tili tafrent di talwit n… tesmedlin/temqebrin !
Tikli n udabu ibedden ass-a di tmurt n Lezzayer ifka anza ɣer wid-nni ‘’yessizdigen’’ timdinin-nsen, s tukksa n imettaren, ‘’at bu aâryan’’ akked imakaren, send ad d-tili temlilit tameqqrant deg ad d-asen si berra yinebgawen n tmurt, akken adabu ad izuxx s « tmurt-is ».
Maca, tafrent tameqqrant i tselwit mačči d tameɣra i wudem n berra, mačči d zzux d uburref. Tafrent d lsas n tmurt, ad tili s tarwa n tmurt, mačči d annar n tḥila akked usekkak.
Mazal aggur i tafrent n ctamber.
Sin iberdan i yellan sdat n udabu n tmurt n Lezzayer :
– Ad iqqim deg ubrid deg yella, ad irgel tibbura akken ad isbedd win ibɣa ad ibedd d aselway, acku timsal ttbanent-d frant yakan, ad irnu ad iččar leḥbas n tmurt s tarwa n tmurt. Abrid-nni ur illi d win n tafrent, d taɣennant kan ara yimɣuren ugar di tmurt.
– Neɣ, ad ildi tibbura n leḥbas, ad yernu tibbura n yal allal (TV, iɣmisen, internet, …), akken ad inin awal-nsen yizzayriyen s tlelli-nsen d tmussni-nsen.
D win kan ad d-ifken udem n tmurt, ma qeblen tafrent-nni neɣ fernen abrid-nniḍen. D win i d abrid deg tezmer ad teddu tmurt ɣer sdat, gar tmura timagdayin.
Tella yiwet : ur tezmir ad teddu tmurt ɣer sdat s tsertit n tekmamt i 45 imelyan n Izzayriyen, am akken ur tezmir ad tili tafrent di leḥbas n « Alcatraz », « Rebɛa gtarat »/El Harrach, akked imukan nniḍen !
Ulac adabu yerran lebda takmamt akked tbarda/tarekt i weɣref n tmurt-is.
Iḍelli kan di Bengladesh, kecmen yemdanen, d ahummu, tazeqqa n udabu di Dacca, suffɣen taneɣlaft tamezwarut, Sheikh Hasina…
Aumer U Lamara
Timerna / Notes :
1. « Alcatraz » : d isem i fkan Izzayriyen i unekraf/lḥebs amaynut i yebnan di Bgayet. « Rebɛa gtarat (4 hectares) d isem i fkan si zik n zik i lḥebs n Lḥerrac (ẓer adlis n Ali Zammoum, Tamurt Imaziɣen, ENAL 1996).
